Nord-Europas første setermeieri, etablert i 1856

Bonden, læreren og klokkeren Jon Simensen Grue fra Tolga tok initiativet til å danne "et interessentskab med det Formaal at anlegge og drive et større Meieri for tilvirkning af ædlere Ost". Selskapet skulle ha 100 aksjer, hver med plikt til å sende ei ku. Utgiftene skulle deles likt, men utbyttet skulle stå i forhold til levert mjølk. Det var 40 bønder som tegna aksjer, alle fra Tolga og Os.
Det ble sendt søknad til Det kgl. Selskab for Norges Vel om støtte. Denne ble innvilget, og selskapet lovde å sende en dyktig sveitsisk yster til meieriet.
Ved slutten av 1855 var grunn og hamnerett ordnet i Rausjødalen.
Sommeren 1856 stod anlegget ferdig med stein og trevirke fra området rundt.
89 kyr kom til meieriet 7. juli, og ysteren fra Sveits var på plass. Etter 70 dager flytta de hjem igjen 15. sept. De hadde da med seg 256 kg smør, 2221 kg feit ost og 1384 kg mysmør.
Sommeren 1857 var det 91 kyr ved meieriet, og drifta gikk etter samme opplegg som året før.
Det ble med disse to åra. Det kom blant annet til strid om hamninga. Dessuten var det en del motstand mot å levere fra seg kua. Noen mente også at de lagde bedre smør og ost sjøl. Pionerene måtte gi seg, men ideen levde videre. I 1858 ble det satt i gang meieri både i Magnildalen i Tynset og på Såttåhaugen i Os.
Meieriet er restaurert og åpent for besøk om sommeren.

Kart over Rausjødalsmeieriet

Rausjødalsmeieriet

Bilde fra Fjelltur.no - Tolga kommune.

Bilde fra Fjelltur.no - Tolga kommune.